Pumping og håndtering av smolt

Pumping og mye håndtering viser seg å være svært stressende for fisken i form av fysiske skader, fysiologisk stress og redusert velferd. Årlig rapporteres det om store tap av fisk både før og etter sjøsett. De registrerte tapene kommer i hovedsak fra sykdom, sår og skader som igjen kan føre til infeksjoner og soppangrep. Skader og skjelltap som følge av pumping øker i tillegg faren for predasjon (at visse dyr tar andre som bytte og lever av dem) og forårsaker osmoregulatoriske begrensninger (en komplisert prosess som regulerer/stabiliserer trykket i væskebalansen) etter sjøsett.

Nofima Marin har i perioden 2009–2011 jobbet med FHF-prosjektet ”Pumping av torsk og laks: Faktorer som påvirker velferd og kvalitet”, FHF-prosjekt 900304. Det mest åpenbare som skiller smolt fra slaktefisk hva angår pumping og håndtering er at smolt skal vokse og leve forholdsvis lenge etter behandlingen og prestere i sjø. Lite skånsom pumping inkluderer vinkler og ventiler i røret som forårsaker skader på gjeller, finner og skinn, suboptimal akselerasjon og mangel av følelse av kontroll som fører til høye nivåer av fysiologisk stress målt i kortisol (stresshormon), glukose, laktat (melkesyre) og lave pH-verdier. Alle disse stress- og velferdsutfordringene kan forårsake nedklassifisering av kvalitet.

Med bakgrunn i det man vet om skader av pumping og trenging på slaktefisk er det liten tvil om at også tilsvarende behandling av smolt vil være uheldig. Ved å se på langtidseffekter av pumping og håndtering er det også mulig å se på effekter av gjentatt stress. Gjentatt stress kan føre til akkumulert stress i og med at fisken ikke får mulighet til å restituere seg tilstrekkelig mellom hver stressrespons. Spesielt ved sjøutsett vil fisken bli utsatt for gjentatt stress ved at den håves, trenges og pumpes inn i brønnbåt/bil og likeså ut igjen før den havner i not. Alle disse håndteringene er stressende isolert fra hverandre og stressresponsen med de påfølgende skadene vil bli enda mer omfattende når fisken blir utsatt for flere av stressfaktorene fortløpende, uten at fiskene får mulighet til restitusjon. Dette kan i verste fall få konsekvenser på lang sikt, etter at fisken er satt i sjø.

I november 2010 ble det arrangert et arbeidsmøte i regi av FHF der blant annet flytting av smolt var tema for gruppearbeid. Under gruppearbeidet ble følgende spørsmål stilt: ”Hva er de største utfordringene hva angår pumping/flytting av smolt?”, ”Hva er årsaken til de store tapstallene?”, og ”Hvor er kunnskapsbehovet størst?”. Diskusjonene var vidtomfattende og omhandlet utfordringer i hele ferskvannsfasen fra yngel til smolt, telling, sortering, forskjeller mellom parr og smolt og mellom høst- og vårsmolt, ulike metoder å flytte fisken på osv.

I mai 2011 ble det gjennomført et nytt FHF-møte der tanker rundt pumping og håndtering av smolt ble presentert på nytt. Konklusjonen fra diskusjonene i etterkant av dette innlegget er at problemstillingene i ferskvann er mange og ulike. I ferskvannsfasen gjennomgår laksen store fysiologiske og morfologiske endringer og det er mye som tyder på at utfordringene endrer seg med laksens utvikling.

Med bakgrunn i dette blir det for omfattende for dette prosjektet å håndtere utfordringer i hele ferskannsfasen både med hensyn til biologisk utvikling og til det mangfold av metoder og praksis som er tilpasset utviklingstrinnene. Man har dermed valgt å avgrense dette prosjektet til å omhandle siste del av ferskvannsfasen mens laksen er smolt, og dermed ikke yngel- og parrstadiene.